Overnattingstur med Bjørnene til Sæteren Gård

Hver vinter bygger spenningen seg opp på Bjørnegruppa. I februar drar vi nemlig på overnattingstur til Sæteren gård! For mange er dette den første overnattingen borte fra foreldre eller annen nær familie, og kan være ganske så spennende. Måneder i forveien begynner vi å snakke om hva som skal skje, se på bilder, planlegge hva vi skal spise, og skape positive forventninger. I år lagde vi deilige cookies på innedagen samme uke, som vi kunne ha som tursnacks på vei opp. Det er mye å glede seg til!

(PS. vanligvis holder vi oss til max 10 bilder, men her gjør vi et unntak☺️)

Vi går pilegrimsleden opp til Sæteren. Bare 618 km til Nidarosdomen!

Hva har skjedd her montro? Barna idemyldrer: Kanskje et troll har veltet det? Vinden? Kanskje mye snø? Det var dødt og bare knakk? En høy mann sagde det ned?

Vi finner en nydelig isfoss på veien. Istapper står høyt i kurs, så alle får en hver. Så prøver vi å dunke på dem der de henger i veggen, og oppdager noe: Det kommer ulike toner når vi slår på de ulike tappene! Vi klarte til og med å lage en liten fin melodi=)!

Og hvem ser vi spor av HER montro??? Vet du?

Hurra, vi fant vi fant! Visste du at haren spiser sin egen bæsj? Og at den bæsjen vi finner, slike runde tørre kuler, derfor har vært gjennom fordøyingssystemet til haren TO ganger!=)

Tid for varm saft, hjemmelagde cookies og en pust i bakken.

Nesten fremme! FOR en energi det plutselig ble i gjengen.

Gråtass er et obligatorisk stopp. Men hvorfor er det ene øyet hans borte, lurer en på. En annen lurer: har denne faktisk kunnet kjøre i gamledager?

Vi er så heldige å få leie hovedhuset. Her er det GOD utsikt, og vi ser helt til havet!(hvis vi står på tærne).

"Hvem er han der"? lurer barna på. Her blir vi bedre kjent med Olav Thon, som har bidratt til bygg og drift av Sæteren som DNT-hytte.

Barna dekker selv på til lunsj: nystekte rundstykker med pålegg=)

Men noe av det aller beste med hele turen er å utforske og dra på besøk til hverandre i sengene! Hvis de kunne valgt selv ville mange av dem tilbrakt MYE tid her=)

Men vi kunne ikke leke SÅ lenge på rommene, for vi hadde jo med ski som vi skulle bruke! La oss først utforske labyrinten!

JESS, den var åpen på vinteren og! Men mye lavere enn på sommeren. Hmm, hvorfor det montro? Uansett - her kunne vi leke Taurus (fra Labyrint-serien på NRK) med skia på. Moro! (og litt skummelt).

Etter Labyrint-leken var det tid for "postmannleken", der ulike dyr skal få "post". Vi lager en løype, legger ut bilde av ulike dyr, og så får barna bilde av enten spor, sportegn eller mat det dyret spiser. Det bildet må de levere til riktig dyr=)!

Her får en harepus post=)

Denne elgen er også heldig! Post i dag! Samtidig får barna god anledning til å bli kjent med hva de ulike dyrene spiser, og hvordan sporene deres ser ut=) Vinn-vinn.

Etter postmannleken var det tid for å utfordre seg i den lange bakken. Ganske harde forhold, så her gikk det unna! Både og glede og frustrasjon ble følt ved knall, fall og suksess.

Man blir sulten av uteaktivitet! Vi lager taco=)

Når det er SÅ mange stoler tilgjengelig - ja da er muligheten for lek og kreativitet uendelige=) Her ser vi en lek der barna har laget ulike rom, kjellerluker(som kan lukkes), og ulike hinderløypeelementer som blandes sammen til en herlig lek!

Og enda et høydepunkt sto for tur: kvelds-aking med hodelykter! Superraske akematter får vi låne fra Sæteren, og det ble akt på alle mulige måter: forlengs, baklengs, på magen, ryggen, to sammen, tre sammen, og alle sammen i et langt tog!

Det er ganske langt å gå opp igjen, og noen prøver seg alltids på "kan du dra meg opp"-taktikken, men vi forsøker å lære barna verdien av å yte for å nyte=)!

Men siste strekka - der er vi greie å drar Bjørne-toget helt tilbake til boden!

Etter vi hadde skiftet til pysj, pusset tenner, og gått på do, var det tid for natta-bok. I taket hang vi opp koselig lyslenke. Vi leste "Den fantastiske bussen" av Jakob Martin Strid. Den har store, fine fargerike bilder, så alle kunne se fra sengene sine. Det var en fin måte å roe ned etter en lang og innholdsrik dag. Vi slo av alt lys unntatt en hodelykt som "nattlys", og la oss til å sove. Det er ikke alltid så lett å sovne når alt er så annerledes! Men etter et par sengebytter, noen nattasanger sunget, og litt vann drukket, så kom Ole Lukkøye til alle mann.

På morgenen kan du tro det var noen stolte og fornøyde Bjørner som tittet ut av sengene! Igjen var det tid for å besøke hverandres senger og la kosedyrene hilse på hverandre. Vi lagde deilig frokost i hovedhuset, med rundstykker, egg, bacon og pålegg, og lagde oss matpakker. Så pakket vi og vendte snuten tilbake mot barnehagen, der vi visste at spente foreldre kom til å vente på oss når vi kom frem=)

Men på vei tilbake måtte vi gjøre noe viktig: Nemlig stikke hodet inn i "spøkelseshytta", som barna kaller den. Her bodde det skogsarbeidere i gamle dager, men nå er vi alle enige om at huset passer bedre for spøkelser (som ikke finnes), enn mennesker. Utenfor spiste vi litt mat og drakk varm saft - klare for siste gåturen til barnehagen!

Rett før barnehagen oppdaget vi dette langs veien. En maurtue, med et STORT hull! Hvem tror DERE har vært her? Hint: barna så INGEN spor i snøen.

Vel tilbake i barnehagen var det noen gode klemmer med mammaer og pappaer som ventet. Det hadde vært en helt super tur, og nå gleder vi oss til Orreleik-turen til våren på Brunkollen. DET blir et enda større eventyr!

Takk for denne gang!