Turplanlegging, forandring av planer og risikolek med BjørneGauper:)

Slik starter dagen min. Noen barn har funnet en dunkjevle(våtmarksplante med høyt spir, med en brun «kjevle» på toppen) fra en tidligere tur, og fryder seg over å plukke den fra hverandre og kaste «dunet» opp i været. Det ligner på snø! Gleden tar etter hvert slutt når all dunet har falt på bakken og blitt vått og klissete. «Åååå, kan vi gå på tur og finne flere dunkjevler!?» spør de. På planen står det at vi skal gå Pilegrimsleden for å finne et passende sted å henge opp viltkamera vårt. Dette hadde vi nemlig en demokratisk avstemming om uka før. Derfor sier jeg "vi kan høre med de andre når vi har tursamling, så sjekker vi hvor mange andre som også vil på dunkjevle-jakt".
Vi samler barna ved bordene til tursamling. Jeg presenterer forslaget om å finne dunkjevler, og spør "hvordan kan vi velge hvor vi skal gå? Dunkjevlejakt eller pilegrimsleden?"
"Rekke opp hånda"! roper barna i kor. Så vi tar håndsopprekking på begge alternativene, og ser at 15 vil på dunkjevlejakt, og 1 vil til pilegrimsleden. Så da bestemmer vi oss for å gå mot golfbanen der vi vet det finnes dunkjevler, og pilegrimsleden på en senere tur.
Deretter går vi til hver vår garderobe, der neste fase skjer: hvilken dag er i det i dag? Hva slags vær er det? Hva sier værmeldingen? Hva er smart å ha på av klær når vi går, og hva skal vi ha i sekken? Barna får ta beslutningene selv. Noen går i stilongs og ulloverdel. Noen i foret regndress. Andre med utebukse og dunjakke. Alle mulige variasjoner. Forskjellige ting i sekkn. (Spoiler alert: ALLE hadde en fin tur med det de selv valgte).

På vei til golfbanen går vi forbi et område vi har sett sportegn etter grevling før. Mange hull ser aktive ut!

Sammen valgte vi dette treet å henge viltkameraet på. Nå blir det spennende å komme tilbake om en uke og sjekket opptakene!

Nede på golfbanen finner vi en hauig med sandsekker! Hva i alle verdens skal de brukes til montro? Vi kjører idemyldring, og barna kommer med forslag: Til trening? Til å fylle på i de store sandhullene? Lage strand? Så ser vi en traktor kjøre forbi med en stor hvit presenning på lastegaffelen. Da kommer ett av barna på det: "De holder presenningen på plass om vinteren"! Vi veier og sammenligner de ulike sekkene, og ser hvor mange vi klarer å bære!

Vel fremme ved dunkjevle-dammen! Sjekk hvor kule de er! Før vi plukker dunkjevler har vi tursamling og går gjennom en lignende risikoanalyse som i forrige innlegg ved salamanderdammen. I tillegg snakker vi om å ta hensyn: til oss selv, til de rundt oss, og til naturen. For tar vi hensyn til naturen hvis vi plukker ALLE dunkjevlene? Tar vi hensyn til de andre turgåerne som synes dunkjevlene er fine å se på? Så hvor mange kan vi plukke da? Sammen ble vi enige om at en til hver var nok=)

Etter lunsj i sola under enm hengebjørk er det tid for å slå seg løs med å stupe kråke nedover bakkene. Først barna, så Knut!

Etter hvert vil alle barna ned til elva. Noen har allerede gått i forveien med Knut, og er i gang med å lage "bro" av steiner over elva. Igjen tar vi praten: hva er det værste som kan skje? Hvor dypt er det?(ikke særlig dypt). Er du villig til å ta risikoen=)? Noen er det, og andre ikke.

Vi har brukt en god stund på å flytte steiner slik at vi kan gå "tørrskodd" over elva. Gøy å få det til! Her øker risikoen, men også belønningen dersom det går bra!

Finnes det en mer idyllisk scene en nydelig novemberdag=)?

Noen tar av sokkene, mens andre skal prøve å få dem på igjen etter at de har vært våte. To forskjellige opplevelser! Alle klarer det selv! Slik er det ofte når barn er indre motivert og opplever glede og mestring. Da tåler de mer motstand når det blir vanskelig. Og sannsynligvis blir disse opplevelsene en del av deres generelle mestringstro, og øker sjansen for at de tenker "dette får jeg til" ved neste utfordring!
Gjennom Trygg av Natur har vi lært å bli enda mer bevisst på grunnprinsippene tillit, tilhørighet, medvirkning, og handlingsrom. Dette tror vi barna opplevde denne dagen=)



Comments